Bærekraft hos Food Partner AS
Grunnlag for bærekraftsarbeidet i Food Partner AS.
Skrevet av: Hanne Haaseth
Innhold
Bærekraft hos Food Partner AS
1.0 Generelt om bærekraft:
1.1 People (Mennesker):
1.2. Planet (Planet):
1.3. Profit (Profitt):
2.0 Bærekraftsmålene til FN:
2.1 Bærekraftsmål i Norge og næringsmiddelindustrien:
Mål 2: Utrydde sult og sikre matsikkerhet
Mål 8: Fremme anstendig arbeid og økonomisk vekst
Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Mål 15: Beskytte livet på landjorden
Bærekraft-dilemmaer i Norge:
3.0 Bærekraft hos Foodpartner AS:
Bærekraftsmål 12 hos Foodpartner AS:
Bærekraftsmål 3 hos Foodpartner AS:
Bærekraftsmål 8 hos FoodPartner AS:
1.0 Generelt om bærekraft:
FN definerer begrepet «bærekraftig utvikling» som:
«En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.» (FN-sambandet, 2023)
Begrepet «bærekraft» eller «bærekraftig utvikling» er et tema som har vært i vinden de siste par årene, og både forbrukere og samfunn stiller høyere krav til alle aspekter ved bærekraftstemaet.
Klimagassutslipp og klimaendringer får mye spalteplass i medier, og får å nå 1,5∞C målet må alle bransjer, mennesker og land i verden bidra i kampen. Selvom klimaendringer, miljø, og klimautslipp er bærende begrep innenfor Bærekraft og bærekraftig utvikling, består begrepet i seg selv av mer enn dette. Bærekrafts begrepet er ofte delt inn i tre grunnpilarene som kalles «de tre P-ene,» som står for People (Mennesker), Planet (Planet) og Profit (Profitt).
- Klima og miljø (Planet)
- Økonomi (Profit)
- Sosiale forhold. (People)
Disse pilarene representerer de ulike dimensjonene av bærekraft og gir et rammeverk for å vurdere og forfølge bærekraftige mål og handlinger:
1.1 People (Mennesker):
Denne pilaren handler om sosial bærekraft og fokuserer på å sikre rettferdighet, inkludering og velferd for mennesker. Dette inkluderer aspekter som menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, likestilling, mangfold og tilgang til grunnleggende behov som helse, utdanning og trygg arbeidsplass. Målet er å sikre at alle samfunnsmedlemmer har mulighet til å leve verdige liv og delta fullt ut i samfunnet.
1.2. Planet (Planet):
Denne pilaren omhandler miljømessig bærekraft og beskyttelsen av planeten. Her handler det om å redusere negativ påvirkning på miljøet, bevare naturressurser, minimere klimaendringer, beskytte biodiversitet og fremme bærekraftig bruk av ressurser. Målet er å opprettholde en sunn planet som kan støtte dagens og fremtidige generasjoners behov.
1.3. Profit (Profitt):
Denne pilaren tar sikte på økonomisk bærekraft og lønnsomhet. Selv om det er viktig å ta hensyn til mennesker og planeten, er det også nødvendig å opprettholde en sunn økonomi for å sikre langsiktig overlevelse og vekst. Dette innebærer å drive virksomheten på en måte som er lønnsom, effektiv og ansvarlig, samtidig som man tar hensyn til de sosiale og miljømessige faktorene.
De tre P-ene er gjensidig avhengige av hverandre, og suksess innenfor én pilar kan påvirke de andre positivt eller negativt. Bærekraftig forretningspraksis tar hensyn til alle tre pilarene for å skape en balansert tilnærming som ivaretar behovene til mennesker, planeten og økonomien på en helhetlig måte. Dette rammeverket er nyttig for organisasjoner og samfunn for å utvikle strategier og handlinger som fremmer bærekraftig utvikling.
2.0 Bærekraftsmålene til FN:
FN vedtok i 2015 mål basert på de tre grunnpilarene, og målene blir ansett som en arbeidsplan for å gjennomføre bærekraftig utvikling til år 2030. Målene er illustrert i figuren under:
Figur 1: FNs bærekraftsmål. Figuren er hentet fra (FN Norge, 2023)
Bærekraft er en kompleks problemstilling, og det er dessverre ingen universell oppskrift som passer for alle når det kommer til bærekraft. Hver enkelt person må ta hensyn til sine unike omstendigheter, og alle land må vurdere mange faktorer, utover de tre P-ene (People, Planet, Profit), før de kan fastslå hva som er bærekraftig og hva som ikke er det.
Det er også vanlig at husdyrhold, jordbruk og næringsmiddelindustrien blir fremstilt som syndebukker i denne sammenhengen. Klimagassutslipp knyttet til husdyrhold har vært gjenstand for intens diskusjon.
Imidlertid, når man sammenligner norsk husdyrproduksjon med andre sektorer, gir utslippsbildet følgende perspektiv.
Tabell 1: Utslipp til luft i Norge
Hentet fra:
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft
Figur 2: Fordeling av utslipp innenfor jordbrukssektoren (2021). (Kilde: Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå 2022/Miljøstatus.no)
En global klimaendring med en temperaturøkning på 1,5°C vil utgjøre betydelige utfordringer både for næringsmiddelbransjen og for verden som helhet. Dette kan føre til oppståelse av nye plantesykdommer, introduksjon av nye insektsarter og hyppigere ekstremværhendelser som kan skade avlinger. Dette vil sannsynligvis resultere i betydelige utfordringer for landbruket i de kommende årene.
Likevel kan disse bærekraftsmålene brukes som retningslinjer i norsk sammenheng for å håndtere og tilpasse seg disse utfordringene i næringsmiddelbransjen.
2.1 Bærekraftsmål i Norge og næringsmiddelindustrien:
Mål 2: Utrydde sult og sikre matsikkerhet
Mål 2 har som formål å utrydde sult og sikre matsikkerhet. I tiden frem mot 2050 forventes det en befolkningsvekst på omtrent 11 prosent i Norge og rundt 23 prosent globalt. For å kunne brødfø en voksende befolkning og oppnå målet om å utrydde sult, er det essensielt at alle nasjoner bruker sine egne ressurser til matproduksjon.
I Norge utgjør dyrkbart land bare 3 prosent av totalarealet, hvorav omtrent 2/3 hovedsakelig er egnet for grovfôr, mens ca. 1/3 kan brukes til å dyrke korn og en mindre del til matvekster som hvete og andre spiselige avlinger. Samtidig er omtrent 45 prosent av landarealet egnet for utmarksbeite, som kun drøvtyggere kan utnytte til matproduksjon.
Husdyrproduksjon har derfor en avgjørende rolle i å opprettholde nasjonal matforsyning i Norge og bidrar til matsikkerhet både på nasjonalt og globalt nivå.
Mål 8: Fremme anstendig arbeid og økonomisk vekst
Mål 8 har som mål å fremme anstendig arbeid og økonomisk vekst. Husdyrsektoren sysselsetter omtrent 30 000 mennesker og genererer markedsinntekter på rundt 23 milliarder kroner i primærleddet. Den gir også betydelige ringvirkninger gjennom hele verdikjeden. Næringsmiddelindustrien er den største industrisektoren i Norge med en omsetning på 272 milliarder kroner og sysselsetter omtrent 52 000 personer. Etter fiskeriforedling er kjøttindustrien den nest største delsektoren både når det gjelder omsetning og antall ansatte, og dette understreker husdyrproduksjonens sentrale rolle for å oppnå målet om anstendig arbeid og økonomisk vekst.
Mål 11: Bærekraftige byer og lokalsamfunn
Mål 11 omhandler bærekraftige byer og lokalsamfunn. For å nå dette målet er spredt bosetting geografisk viktig, og landbruket utgjør kjernen i dette. En felles karakteristikk for mange deler av distrikts-Norge er at bare husdyr kan dra nytte av ressursgrunnlaget for matproduksjon. Husdyrhold og beiting i utmark bidrar direkte til utslippsgrunnlaget, da beitende husdyr bidrar til Co2-fiksering i jorden (Sørensen et al., 2018).
Dette viser husdyrenes avgjørende rolle i å oppnå målet om bærekraftige byer og lokalsamfunn.
Mål 15: Beskytte livet på landjorden
Mål 15 omhandler beskyttelse av livet på landjorden og har som mål å hindre tap av artsmangfold. Av de 2 355 truede artene i Norge er hele 685 negativt påvirket av opphør eller reduksjon i beiting og slått. Her spiller husdyrene også en svært viktig rolle for å oppnå dette målet.
FNs bærekraftsmål består av totalt 17 mål og 169 delmål. Det er derfor nødvendig å balansere flere hensyn for å sikre en bærekraftig fremtid. Diskusjonen om bærekraftig matproduksjon må derfor omfatte emner som ikke bare klimagassutslipp, men også aspekter som matsikkerhet, økonomi, bosetting og biologisk mangfold.
Bærekraft-dilemmaer i Norge:
Norge, med sin komplekse topografi, står overfor betydelige utfordringer når det gjelder landbruk. Bare 3% av Norges totale landareal er egnet for jordbruk, og kun 1,8% av dette er i riktig klimasone og har den rette topografien for å dyrke høyverdig matkorn. Den beste jorden for matproduksjon finnes hovedsakelig på østlandet, men på grunn av økende befolkningsvekst og økt behov for areal minker også denne andelen betydelig.
Norge har også en kort vekstsesong og et kaldt klima, noe som fører til lav produktivitet og redusert konkurransekraft sammenlignet med mange andre europeiske land. På grunn av begrensningene i areal, klima og topografi, er Norge avhengig av import av grønnsaker og korn for å møte behovene til den voksende befolkningen. Imidlertid har Norge også en betydelig ressurs i form av utmarksbeite, som utgjør en enorm proteinressurs som ikke kan benyttes direkte av mennesker.
Utmarksbeitet kan imidlertid utnyttes ved å konvertere en proteinkilde, nemlig gress, som mennesker ikke kan spise, til høyverdige proteinkilder som kjøtt og meieriprodukter gjennom husdyrhold. Dette gjør utmarksbeitet til en verdifull ressurs både når det gjelder selvforsyningsgrad og reduksjon av klimautslipp.
3.0 Bærekraft hos Foodpartner AS:
Foodpartner As har en policy for miljø og svinn som bidrar til å etablere vår rolle som miljøforkjempere i næringsmiddelbransjen.
Utdrag fra Foodpartner sin policy:
Miljø:
Foodpartner As har forpliktet seg til å etterstrebe miljøansvaret næringsmiddelbransjen står ovenfor. Dette gjør bedriften gjennom å benytte moderne utstyr og produksjonsmetoder, samt en hygienisk produksjonsflyt, som gjør at vi benytter råvarene, og energiressursene effektivt.
Som gode eksempler for næringsmiddelbransjen etterstreber vi å håndtere avfallet vårt på en miljømessig måte, som legger grunnlaget for at våre kunder kan gjøre det samme. Vi stiller strenge krav til våre leverandører og samarbeidspartnere. Vi etterstreber å benytte produkter som gjør minst mulig skade for miljøet, og velger kun leverandører som leverer varer av høy kvalitet. Vi velger alltid kvalitet over kvantitet.
Svinn:
Food Partner AS har forpliktet seg til å etterstrebe miljøansvaret som næringsmiddelbransjen står ovenfor. Bedriften etterstreber å motvirke svinn ved at avfall fra produktene (ABP) blir benyttet til dyrefôr. Det er også etablert gode varerullerings-, og lagerrutiner, som bidrar til at de eldste råvarene benyttes først.
Videre kjøper Food Partner as inn råvarer etter etterspørsel, og ikke volum. Dette fører til at det blir mindre svinn langs hele verdikjeden. Videre er Foodpartner stolt grønt punkt medlem, som bidrar til en mer bærekraftig verdikjede for emballasje.
Policyen er et styringsdokument og gjennomsyrer alle rutiner og prosedyrer.
Som nevnt i teksten over må bærekrafts målene tilpasses til hvert enkeltindivid, samfunn og land som de skal benyttes i. Det finnes ingen universalløsning for alle. Foodpartner har derfor forpliktet seg spesielt til disse målene:
Bærekraftsmål 12 hos Foodpartner AS:
Bærekraftsmål 12 oppfordrer oss som næringsmiddelorganisasjoner til å ta ansvar for hele livssyklusen til produktene og tjenestene de tilbyr. For Foodpartner innebærer dette å minimere miljøpåvirkningen av matproduksjonen, redusere matsvinn, fremme bærekraftige forsyningskjeder og oppmuntre ansvarlig forbruk blant kundene. Dette kan ikke bare bidra til å bevare naturressurser og redusere miljøpåvirkningen, men også styrke omdømmet og bærekraften til organisasjonen.
Gjennom bærekraftige innkjøp, vi handler kun etter etterspørsel og ikke volum, forebygging av risiko knyttet til miljø, og geopolitisk forsyningskjede, menneskerettigheter og styring av forsyningskjeden vil foodpartner strebe mot ansvarlig forbruk.
Vi streber aktivt etter å bruke ingredienser og råvarer som er bærekraftig produsert, og vi skal samarbeide med leverandører som deler vårt engasjement for bærekraft.
Produktdesign og sirkularitet er et fokusområde:
Det er viktig for Foodpartner å opprettholde produktene og designets verdi, uten å skape unødvendig avfall. Ved innovasjon vurderes bærekraft på lik linje som andre aspekter i prosessen.
Videre er ressursbruk og sirkularitet et fokusområde. Innvirkningen av ressursbruk, emballasje, og avfallshåndtering og overgang til sirkulære ressurser og null avfall. Foodpartner er medlem av grønt punkt, og ABP (animalske biprodukter) benyttes tilbake inn i verdikjeden, som dyrefôr, og bidrar dermed til lite svinn.
Miljøavtrykket vårt vurderes kontinuerlig, ved å overvåke, måle og forbedre vår miljøpåvirkning, dette inkluderer å redusere energiforbruk, minimere avfall og utslipp, og fremme bærekraftig bruk av naturressurser. Vi benytter disse dataene til å forbedre vår bærekrafts praksis.
Vi samarbeider med leverandører for å fremme bærekraftig praksis i hele forsyningskjeden, inkludert etisk forretningspraksis og sporbarhet.
Bærekraftsmål 3 hos Foodpartner AS:
Bærekraftsmål 3 oppfordrer oss som næringsmiddelorganisasjoner til å ta ansvar for folkehelsen ved å produsere sunne og trygge matvarer, redusere miljøpåvirkningen av matproduksjonen og støtte sunne livsstiler blant både ansatte og forbrukere. Dette kan bidra til å fremme god helse og livskvalitet for alle samtidig som det opprettholder bærekraften og omdømmet til organisasjonen.
Hos oss i Foodpartner er våre medarbeidere en viktig ressurs. Det å kunne bidra til at våre ansatte har stolthet og engasjement i jobben er svært viktig. Vi forplikter oss til å respektere menneskerettighetene og fremme et inkluderende og mangfoldig arbeidsmiljø, vi mener at dette kan bidra til økt motivasjon, produktivitet, og generell arbeidstilfredshet.
Ved å benytte moderne utstyr og produksjonsmetoder gir dette god ergonomi med redusert belastning. Dette bidrar også til å sikre gode sanitære forhold og redusert smittespredning.
Det oppfordres også til trygg mathygiene gjennom opplæring, prosedyrer og fokus på mattrygghet. I tillegg benytter vi riktige for å redusere aerosoler, og har tilgjengelig informasjonsmateriell og prosedyrer for kjemiprodukter som benyttes i forbindelse med vask.
Kunnskap er noe som settes svært høyt hos oss her i Foodpartner. Ny kunnskap ihht. allergener, samt lover og regler, overholdes og det tas løpende vurderinger om substitusjon av råmaterialer for å opprettholde de strenge kravene.
Bærekraftsmål 8 hos FoodPartner AS:
Bærekraftsmål 8 handler i hovedsak om å skape en balanse mellom økonomisk vekst og sosial rettferdighet, og vi som næringsmiddelorganisasjoner har en viktig rolle å spille i å oppnå dette målet gjennom ansvarlig forretningsdrift og etablering av gode arbeidsforhold.
Anstendig arbeid:
Foodpartner AS sikrer anstendige arbeidsforhold for alle ansatte, inkludert rettferdig lønn, trygge arbeidsforhold og muligheter for karriereutvikling. Dette inkluderer også å følge lokale og nasjonale arbeidsstandarder. Vi fremmer mangfold og inkludering i arbeidsstyrken for å sikre like muligheter uavhengig av kjønn, alder, etnisk bakgrunn eller andre karakteristikker.
Økonomisk Vekst:
Vi hos Foodpartner AS har iverksatt bærekraftige produksjonsmetoder for å redusere ressursforbruket, minimere avfall og effektivisere prosesser. Dette kan føre til kostnadsbesparelser og økt lønnsomhet.
Hos Foodpartner engasjerer vi oss i lokalsamfunnet og bidrar til å skape bærekraftige samfunn ved å øke den lokale verdiskapningen, bidra til sosial inkludering, økonomisk vekst og å skape arbeidsplasser.
Etiske forretningspraksiser:
I Foodpartner har vi nulltoleranse for korrupsjon og urettferdig forretningsatferd.
Vi arbeider sammen med andre næringsmiddelorganisasjoner, og myndigheter for å adressere felles utfordringer og fremme økonomisk vekst og anstendig arbeid.
Litteratur:
FN Norge. (2023). Bærekraftig utvikling. Hentet fra https://www.fn.no/tema/fattigdom/baerekraftig-utvikling
Miljødirektoratet og Statistisk sentralbyrå. (2022). Rapport om miljøforhold i Norge. Hentet fra Miljøstatus.no
Sørensen, M.V., Strimbeck, R., Nystuen, K.O. et al. Draining the Pool? Carbon Storage and Fluxes in Three Alpine Plant Communities. Ecosystems 21, 316–330 (2018). https://doi.org/10.1007/s10021-017-0158-4
https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft
Animalia.no. (2023, oktober 6). Beiting og karbonbinding i jorda. Hentet fra https://www.animalia.no/no/samfunn/karbonkretslopet/beiting-og-karbonbinding-i-jorda/
Statistisk sentralbyrå. (2023, oktober 6). Utslipp til luft. Hentet fra https://www.ssb.no/natur-og-miljo/forurensning-og-klima/statistikk/utslipp-til-luft
Animalia. (2023, oktober 6). Vi trenger husdyrene for å nå FNs bærekraftsmål. Hentet fra https://www.animalia.no/no/gomorning/barekraft/vi-trenger-husdyrene-for-a-na-fns-barekraftsmal/